Diabetesordbok

Alfaceller

En type celler i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen som produserer hormonet glukagon.

Antidiabetika

Gruppebetegnelse på diabetesmedikamenter for type 2 diabetikere. Virker enten stimulerende på insulinutskillelsen eller stimulerende på insulinfølsomheten til cellene i det perifere vev.

Betaceller

En type celler i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen som produserer hormonet insulin.

Blodsukker

Glukose i blodet. Alle karbohydrater vi spiser, omgjøres til glukose i leveren før det sendes videre til cellene.

Blodsukkerapparat

Måleapparat som måler mengden glukose i blodet.

Bukspyttkjertel

Organ i bukhulen som produserer fordøyelsesvæsker og hormonene insulin og glukagon.

C-peptid

Et protein som produseres sammen med insulin. For hvert molekyl insulin som dannes, dannes også et C-peptid. Insulinproduksjonen i kroppen måles ved å måle C-peptidmengden.

Druesukker

Se glukose

Føling

Lavt blodsukker. Symptomer: skjelving, kaldsvette, hodepine, humørforandringer med mer.

Glukagon

Hormon som produseres i alfacellene i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Slipper ut sukker fra leveren og øker blodsukkeret.

Glukose

Enkel sukkerart, den foretrukne kilden til energi i alle cellene våre. Kilder: Karbohydrater i kosten, eller omdannet fra fett og protein i kroppen.

Glykogen

Sammenkjedet glukose, lagerform av sukker i kroppen. Finnes i lever og muskelceller og kan bidra til å øke blodsukkeret ved behov for mer energi eller ved lavt blodsukker.

HbA1c

Langtidsblodsukker. Sier noe om hvor stor andel av de røde blodcellene som har glukose bundet til seg.

Hyperglykemi

Se Høyt blodsukker

Hypoglykemi

Se føling

Høyt blodsukker

Tilstand der kroppen har for lite insulin tilgjengelig, slik at sukkeret ikke slipper inn i cellene. Cellene får ikke tilført energi og må forbrenne eget fett, mens sukkeret hoper seg opp i blodet.

Insulin

Hormon som produseres i betacellene i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Det eneste hormonet som senker blodsukkeret ved å slippe glukose inn i cellene. Mangler i type 1 diabetes, har nedsatt effekt i type 2 diabetes.

Insulinfølsomhet

Hvor godt cellene svarer på en gitt mengde insulin. Fysisk aktivitet øker insulinfølsomheten, mens inaktivitet og overvekt kan senke den.

Insulinpenn

Vanligste instrument for insulininjeksjon. Ferdigfylt engangspenn eller penn til flergangsbruk.

Insulinpumpe

Programmerbart instrument for kontinuerlig insulintilførsel. Gir basaldose og måltidsdoser. Består av et insulinreservoar, en motor, en datachip og en slange som leder insulinet til et infusjonssett.

Insulinresistens

En tilstand der blodsukkeret er normalt eller bare litt forhøyet, men hvor nivåene av C-peptid er forhøyet. Bukspyttkjertelen overproduserer insulin for å kompensere for en nedsatt insulinfølsomhet i cellene.

Insulinsjokk

Alvorlig føling som resulterer i bevisstløshet og kramper. Skyldes lavt blodsukker og krever tilførsel av sukker.

Ketoacidose

Syreforgiftning. Komplikasjon ved høyt blodsukker. Som følge av for lite insulin vil sukkeret ikke komme inn i cellene, og cellene må forbrenne eget fett. Dette resulterer i et ketonfylt, surt blod.

Ketoner

Ved høyt blodsukker bryter leveren ned fett og omdanner det til ketoner som cellene kan bruke som energikilde. Aceton er en type ketoner.

Mikroalbuminuri

Urinprøve som måler mengden albumin (et protein) i urinen. Sier noe om nyrenes helsetilstand og er et verktøy for å avdekke diabetisk nefropati.

Nefropati, diabetisk

Diabetisk – nyresvikt som følge av diabetes.

Nevropati, diabetisk

Nerveproblemer, spesielt i det perifere vev, som kan lede til nedsatt følsomhet. Kan også lede til erektil dysfunksjon (reisningsproblemer).

Pankreas

Bukspyttkjertelen, organ i bukhulen som både produserer fordøyelsesvæsker og hormonene insulin og glukagon.

Postprandialt blodsukker

Blodsukkeret fra du begynner å spise til 4 timer etter et måltid, kalles Postprandialt blodsukker.

Retinopati, diabetisk

Øyesykdom som følge av diabetes.

Svangerskapsdiabetes

Diabetesform som opptrer hos gravide, og som går over igjen etter graviditeten. Øker risikoen for type 2 diabetes senere i livet.

Type 1 diabetes

Også kalt insulinavhengig diabetes mellitus (IDDM), juvenil diabetes eller barnediabetes. Autoimmun sykdom som fører til en destruksjon av kroppens insulinproduserende celler. Opptrer gjerne i barne- og ungdomsårene, men kan også manifestere seg senere i livet. Behandles med insulin.

Type 2 diabetes

Også kalt ikke-insulinavhengig diabetes mellitus (NIDDM), alderdomsdiabetes eller livsstilsdiabetes. Sykdommen er vanligvis resultatet av genetisk disposisjon og overvekt eller fysisk inaktivitet. Opptrer gjerne i voksen alder. Behandles med kostomlegging og mosjon, eventuelt med antidiabetika eller også insulin ved behov.

Type 3 diabetes

Det å være pårørende til en person med diabetes.

Type 4 diabetes

Helsepersonell som til daglig jobber med diabetes.

Kilder:
Gunn Helene Arsky: Barn & diabetes. Cappelen 2006.
Ragnar Hanås: Type 1 diabetes. NKS-forlaget 2002.